Husker vi hvordan det begynte? Fra de første meldingene om et nytt virus i Kina ved inngangen til 2020, fulgt av historier om vintercruisepassasjerer som satt koronafast i ulike havner, og til de første smittetilfellene dukket opp i Norge, i vinterferien for ett år siden.

Det første smittetilfellet i Ålesund ble bekreftet 5. mars i fjor.

Den dagen stilte en fersk kommuneoverlege i Ålesund, Olav Mestad på pressekonferanse, fire dager etter at han hadde startet i stillingen. Kommuneoverlegen har smittevern som ansvarsområde.

Smittesporing har alltid vært en del av helsetjenesten, men før pandemien handlet det om andre sjukdommer, alt fra hjernehinnebetennelse til kikhoste og tuberkulose, kjønnssjukdommer og hissig turistdiaré, eller vanlig sesonginfluensa.

Å slå ned smitten for å stoppe utbrudd av covid-19 er en uttalt nasjonal strategi og går under forkortelsen TISK: Testing, isolering, smittesporing og karantene.

I løpet av dette første året med korona i Ålesund har hele 26. 000 prøver blitt tatt ved teststasjonen på Åse, for så å bli analysert ved avdeling for medisinsk mikrobiologi i Molde. Sjukehusansatte testes i tillegg internt på sjukehuset.

– Smittesporing er en del av det vanlige smittevernarbeidet, men omfanget fra det siste året er nytt for alle. Da er det godt å se at vi tidlig i pandemien klarte å ruste oss for oppgavene med et utvidet team innen testing og smittesporing, med gode rutiner og etter hvert også digitale verktøy på plass, sier Mestad. I Ålesund er han en av flere kommuneoverleger, med Jonas Vegsundvåg, Aleksander Sommerdalen og Victoria Guzenko Natvik på laget.

Smittesporingsteamet ellers teller 15 medarbeidere, med helsefaglig bakgrunn alle sammen. De er nåværende og tidligere helsesjukepleiere, sjukepleiere, samt noen sisteårs sjukepleierstudenter fra NTNU. Ved teststasjonen på Åse er det 30 testere som jobber på skift.

Ei som trengte litt ekstra oppfølging er student i Ålesund. Hun syns det er vanskelig å stå åpent fram med positiv koronatest. Sunnmørposten vet hvem hun er, og gir studenten i 20-årene navnet «Hege» i denne saken.

– Det er viktig med åpenhet, for å forebygge stigmatisering og koronaskam, men akkurat nå er det for tidlig for meg. Det er ikke mange studenter i Ålesund som har vært smittet, og jeg har ikke lyst til å være den ene alle automatisk rygger unna. Sånn sett er det greit å få fram at vi som har vært smittet ser ut til å være immune i minst et halvt år etterpå. Vi skal selvsagt fortsatt holde avstand, men jeg er blant dem det må være ganske trygt å møte.

Hege er ikke fra Ålesund, og gledet seg til å feire jul med familien i hjemkommunen. Da hadde hun ikke vært hjemme siden juli, på grunn av pandemien og alle begrensningene, men nå testet moren positivt og måtte i isolasjon.

Selv testet Hege seg to ganger i løpet av karantenetida, som anbefalt. Først tre-fire dager etter at moren ble bekreftet smittet, og så ny test på dag åtte.

– Da var alle legene jeg snakket med i hjemkommunen enige om at jeg kunne være helt trygg på at jeg ikke var smittet. Moren min var ikke sjuk i det hele tatt, men holdt seg isolert en dag ekstra, for å være på den helt sikre siden. Vi fikk bare en dag sammen før jeg fløy tilbake til Ålesund.

Hege ble plukket opp på Vigra, og hadde en fin helg med venninnebesøk og en økt på treningssenter før semesterstart. Kroppen sprang ikke med som normalt på mølla. Og grytidlig mandag morgen våknet hun med hodeverk og panikk, med tanke på at hun kunne være smittet likevel. Da hadde hun vært tilbake i Ålesund i tre friske dager. Nå var hun uvel og kaffen smakte ikke helt som før.

Ung og isolert

Hege testet seg for tredje gang samme dag, og fikk raskt svar. Heldigvis hadde hun ikke vært på jobb eller skole. Det begrenset antall nærkontakter rundt henne til fire personer.

– Verden raste sammen for meg med testresultatet. Jeg ble veldig lei meg. Det slår hardt ned på samvittigheten din når du skjønner at du kan ha påført andre smitte, og sender dem i karantene. Frihet er viktig for oss unge, og det er tøft å miste dager på denne måten. For min del ble det 23 dager med karantene hjemme og isolasjon i Ålesund. Tankene rekker å spinne mye da.

Det hjalp å ha kontakt med helsesjukepleiere i smittesporingsteamet.

– Jeg vil gi skryt til teamet som tar seg tid til å følge opp sånne som meg som virkelig trengte omsorgen. De ringte meg hver dag i starten, og fikk meg til å føle meg mye mindre alene. Alle jeg snakket med beroliget meg med at jeg hadde gjort alt rett. Det finnes alltid unntak. Det viser hvor snikende denne sjukdommen er.

Fordi Hege som student bor tett på andre, flyttet hun til ei isolasjonshytte på tidligere Prinsen camping, og fikk mat levert på døra av ei venninne. Ellers var hun alene. Og litt stresset, etter de første sengeliggende dagene. Det er ikke lett å skjule at du er smitteisolert når alle du kjenner forventer daglige oppdateringer på Snapchat.

– Det er tungt å være den ene i omgangskretsen som har hatt korona. De nærmeste vennene mine vet det selvsagt, og jeg har opplevd mye støtte fra dem. Blant alle de fine meldingene er det selvsagt den ene negative som får mest plass i hodet.

– Jeg er frisk nå, og var bare ekstra sliten i starten. Det er viktig å få fram at vi som har hatt korona er friske og ikke farlige. Folk bør være mer skeptiske til de fulle bussene i Ålesund. Der opplever jeg ofte at avstandsreglene ikke blir fulgt fordi det er så fullt. Da er det jo greit å være en av de immune.

Går vi en ny 17. mai i møte, uten barnetog og korpsmusikk? Grethe Solevåg Andersen, inntil helt nylig leder i Aalesunds Ungdomsmusikkorps, lurer på det. Etter nedstengningen i mars i fjor har det ikke vært mange muligheter for korpset til å spille sammen. Høsten startet bra, med stort oppmøte og øving mot høstkonsert 25. oktober. 19. oktober var det derimot stopp.

En i korpset var smittet uten symptom. Smitteveg var kjent og takket være rask testing av indekspersonen gikk det mindre enn ett døgn etter øving før korpset fikk beskjed om smitten.

Alle de 55 medlemmene holdt seg hjemme dagen etterpå. 15 av dem ble etter smittesporing definert som nærkontakter, utfra hvor de satt og hvem indekspersonen hadde snakket med i pausen. Disse ble sittende i karantene, mens resten av korpset kunne gå ut av karantene. Alle de 15 nærkontaktene testet negativt på den første koronatesten.

Det gjorde også Grethe da hun testet seg. Hun jobber som intensivsjukepleier ved Ålesund sjukehus. Sjukehusansatte testes internt og får som oftest svar etter få timer. Test nummer to på slutten av karanteneperioden viste derimot at hun var smittet.

I korpset var det bare tre som testet positivt. I tillegg ble to av Grethes nærkontakter smittet.

– Det viser at smittevernet under øvingen i korpset var godt ivaretatt. Vi fulgte veilederen for musikkøvelser, med god avstand mellom hver enkelt, og med full kontroll på hvor hver enkelt satt. Av den grunn var smittesporingen enkel.

Hun gikk i isolasjon i TV-stua, mens resten av familien testet seg som hennes nærkontakter. En ny runde med karantene i familien var i gang. Noen dager seinere forsvant smakssansen hos Grethe, på en helt annen måte enn under en forkjølelse. Det var det eneste symptomet hun fikk.

Samboer Jan Erich Rønneberg satt i karantene på hytta for å unngå smitte, og hadde hjemmekontor derfra. Han testet negativt på tre koronatester, men han hadde litt symptomer fra magen og tok etter ei tid blodprøve som viste at han også hadde vært smittet.

16-åringen i huset testet positivt etter en uke, så Grethe fikk selskap i TV-stua. De to eldste ungdommene testet negativt og de sørget for at de sjuke i kjelleren fikk det de trengte.

Grethe syns ikke det er kjekt å ha smittet andre, men Lars Elias Rønneberg sier det ikke er noe å tenke på:

– Etter min erfaring er det like greit å bare si det som det er. Jeg tror åpenhet er med på å ufarliggjøre. Det er jo ikke over ennå.